Å passere eller ikke passere – er det spørsmålet?

Å passere eller ikke passere – er det spørsmålet?

Jeg ønsker å dele noen tanker om det å passere andre hunder, både fordi det var ønsket av en av våre følgere, og fordi dette er et tema jeg tenker det er viktig å ta opp. Med å passere mener jeg det å møte andre hunder på tur – og gå forbi dem. I utgangspunktet høres jo det helt enkelt og greit ut, men visste du at dette kanskje er den vanligste utfordringen for hundeeiere? Visste du at det finnes mange som går tur med hunden sin midt på natten eller på andre tidspunkter hvor man er sikker på å ikke møte noen? Visste du at det kan skje at du møter noen som bare ved synet av deg løper til nærmeste lyktestolpe og sikrer kobbelet rundt den?

»Det går over bare han får hilse»

«Er det hannhund eller tispe?»

Hørt på tur

Vi kan også se, og enkelte kan sikkert kjenne seg igjen i, at hunden er stresset en stund etter at passeringen er ferdig. Den ser kanskje etter den andre hunden, hopper på eieren, bjeffer eller setter opp tempoet. Dette har noe å gjøre med det stresset som oppstår i den møtesituasjonen – det er rett og slett en følgefeil. Derfor, etter min erfaring, er det best å ignorere denne atferden, og vente til hunden er rolig og tar kontakt med oss før vi gir hunden oppmerksomhet – da med belønning. Biter og hopper hunden på meg vil jeg korrigere ved at hunden må sette seg ned – ignorering skal etter min mening ikke gå på bekostning av jakker, bukser og blod.

På grunn av at det er en følgefeil mener jeg at det ikke gir noen mening å jobbe konkret med denne atferden, vi må som med alt annet behandle årsaken og ikke symptomet. Dersom atferden fortsetter etterpå må man selvfølgelig jobbe med det – men sannsynligheten for det er minimal.

Kort innpå angående belønning: For at noe skal kvalifisere som en belønning, må det være noe hunden vil ha og setter pris på. Se forskjellige måter å servere godbit på her. Det hele handler om å finne en belønning som har verdi for hunden. Husk at en pølsebit er bare en belønning dersom hunden liker pølse og vil velge dette foran andre ting! Følg med, det kommer et innlegg om dette temaet i løpet av våren.

Motbetinging/sladretrening:

På kurs og med egne hunder jobber jeg mye med det vi kaller sladretrening. Det vil si at jeg prøver å jobbe med hvordan hunden reagerer på stimuli den blir utsatt for. Med en valp jobber vi gjerne forebyggende, for å styre hvordan hunden trives med forstyrrelser. Med en hund som er redd eller en hund som er sint jobber vi med å snu hundens reaksjonsmønster i en gitt situasjon, for eksempel ved hundemøter.

Slik jeg jobber med det er at jeg belønner hunden for å se mot forstyrrelsene uten å reagere. Dersom den reagerer får den ikke noe belønning, men det er et tegn på at den trenger større avstand. Reagerer hunden med for eksempel å dra mot den andre hunden? Flytt deg til en avstand hvor hunden klarer å stå i ro å se på den andre hunden – det er dette vi ønsker mer av!

For eksempel i øvelsen felles dekk har jeg jobbet mye med dette på min hund, hun synes det er en pressende situasjon – derfor har jeg brukt dette for å endre den følelsen.

Vil du lære mer om sladretrening/motbetinging i praksis? Dette er en av mange temaer vi kommer til å dekke på vår inspirasjonsgruppe »Et år med hundetrening med Line og Stine». Sjekk ut denne gruppen, meld deg på for å bli med på et år med moro, inspirasjon og praktiske tips!

Hva skjer i en passering?

Det som ofte skjer er følgende:

  • Hund og eier går på tur
  • Det kommer en annen hund
  • Hunden reagerer
  • Hundeeier forsøker å få hunden til å roe seg
  • Den andre hunden går forbi
  • Hunden stresser
  • Hunden roer seg ned når den andre hunden er borte

Hva lærer hunden av ovennevnte? Jo, den andre hunden blir borte. Dersom hunden får reagere (utagere osv) tenker kanskje hunden, uten at vi kan vite hva hunden tenker, at det hjalp å utagere – for da ble den skremt bort. Hos en hund som velger å utagere på andre hunder, vil nesten alltid den andre hunden oppleves som ubehagelig på et eller annet vis. I noen situasjoner er det kanskje fordi den er så glad i andre hunder at den vil hilse, men hvorfor klarer den ikke å holde seg nøytral? Er det knyttet noe usikkerhet til den andre hunden likevel? Det kan man jo reflektere rundt hvis man har lyst.

Bildet er tatt på eget kurs.

Fokuset:

Fokuset er her ganske viktig. Da snakker jeg om vårt fokus, ikke hundens.

Eksempel 1: Hunden bjeffer og drar mot den andre hunden. Hundeeier blir passiv og sier »Hunden min bare bjeffer». Hundeeier blir oppgitt, ser rundt seg om noen ser på dem, og har ofte lett for å fortelle møtende om problematikken mens hunden er i utagering. »Hunden min er håpløs, vi får ikke til dette».

Eksempel 2: Hunden bjeffer, hundeeier jobber med å få hunden ned i sitt. Når hunden sitter får den belønning. Når hunden reiser seg får den beskjed om å sitte igjen. Dersom møtende snakker til eier, har han fortsatt fokus på hunden i de situasjonene det blir vanskelig. Instruerer møtende som tar kontakt i hva de skal gjøre, for eksempel »bare stå stille litt», »Ikke kom bort, vi trener».

Av de to eksemplene er det etter min mening mest sannsynlig at det er hund nr 2 som lærer noe, og som har de beste forutsetningene for å lykkes. Hvorfor? Fordi eier har fokuset sitt rettet mot hva han ønsker hunden skal gjøre, ikke mot hva den gjør som den ikke skal.

Gå pent i bånd!

I CATCH-avdelingen vår har vi et kurs som går over 6 uker, som utelukkende tar for seg temaet gå pent i bånd. Vi har luket vekk rene passeringskurs fordi vi mener at når hunden KAN å gå pent i bånd så KAN den også å passere andre hunder. Utagerer den, drar den i båndet eller lignende i møtesituasjonen – KAN den da egentlig å gå pent i bånd?

Et retorisk spørsmål fra min side der altså, jeg mener bestemt: Nei, det kan den ikke.

Da kommer vi til generalisering av atferd. For meg er det for eksempel viktig at hunden min kan utføre en lydighetsøvelse uavhengig av hva som skjer utenfor konkurranseringen. Det å gå pent i bånd er akkurat det samme, bortsett fra at jeg aldri ber hunden min løpe ut til ruta eller ligge i fellesdekk i to timer. Men på tur er vi over lang tid, og det er det ikke alle som tar høyde for. Det er en gradvis stige vi må klatre før hunden greier å gå pent. Vi må lære hunden at det samme gjelder uavhengig av om den er sliten, om det kommer en rosa elefant eller om en lastebil leverer et lass med grus i en innkjørsel når vi går forbi. Det letteste er dersom vi går akkurat den samme ruta, med akkurat de samme forstyrrelsene. Da er det fort gjort. Men sånn er det jo ikke i den virkelige verden – vi har ingen kontroll på forstyrrelsene vi kan møte i løpet av en time på tur.

En annen hund, hva er det? Jo, det er en forstyrrelse på lik linje med alle andre forstyrrelser.

Hvorfor blir dette med passeringer et problem? Jeg tror det handler mye om fokus som jeg nevnte tidligere.

Fører har noen forventninger til at hunden skal reagere. Båndet strammes når en annen hund kommer, man går omveier. Uansett hva man gjør – hunden blir oppmerksom på at det skjer noe!

Hunden får lov å hilse på andre hunder og mennesker på tur, gjerne i bånd. Dette vil skape forventninger til møtende hunder og mennesker. For eksempel vil min hund reagere en hel del dersom vi plutselig møter min samboer i skogen, for hun har masse forventninger til ham som ikke innebærer å gå rett forbi.

Tilbake til sitatene i starten:

Det går over bare han får hilse! NEI, det gjør det faktisk ikke. Reaksjonen mot den andre hunden vil være akkurat det samme. Før hilsing og etter hilsing er to forskjellige ting. Dersom du vil jobbe med situasjonen før hilsing så hjelper det ikke å ha fokus på situasjonen etter.

Er det hannhund eller tispe? Har det noe å si? Nei! Den reagerer på hannhunder. Okei, men må den få hilse da? Hvis man stiller et slikt spørsmål på avstand så er det nærliggende å tro at man har noen forventninger til at hunden skal reagere på et av kjønnene. Får man høre at det er hannhund så strammer man kanskje båndet og gjør seg klar for en utagering. Får man høre at det er tispe så senker man skuldrene og går forbi. Jeg tror det hadde gått like bra uansett, det er de skuldrene som har noe å si her. Enkleste løsning: Slutt å spørre!

Jeg mener at det å passere en annen hund på tur ikke bør være noe spørsmål i det hele tatt, det bør være en selvfølge både for oss og for hundene våre. For hva er egentlig forskjellen på å passere et menneske med hund og et menneske uten hund? Hvorfor er det sånn at vi skal synes det er greit at hunden vår reagerer på en slik måte – og det uavhengig av om den er sint eller redd? Jeg mener at det skal være hyggelig å ha hund, og det skal være hyggelig å være hund. Og DET er vår jobb å legge opp til nettopp ved å lære hunden hva vi vil at den skal gjøre i de forskjellige situasjonene den kommer opp i.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *