Luke 4: Buret – et av mine beste verktøy!

Luke 4: Buret – et av mine beste verktøy!

10 av 10 på rampeskalaen!

I det jeg fikk min andre Border Collie i hus skjønte jeg fort at noen forandringer i hverdagsrutinene måtte til, både for meg og Ezy.

Hun var en høydriftig valp med mye motor og manglet en god av-knapp.
Raptusrunder, biting i hender, bite i sko og ben når vi var i bevegelse, reagerte på det meste som var i bevegelse utenfor huset og forsynte seg med sko o.l som var godt å sette tennene i når det passet seg – dette var store deler av dagen vår preget av og for å være ærlig syntes jeg det var slitsomt.

Det var ikke veldig enkelt å ta bilde av Ezy!

Jeg begynte raskt å ta tak i disse utfordringene og de fleste problemene som nevnt over løste seg med trening og litt tilrettelegging i huset. Men tanken på at denne hunden skulle være alene hjemme når jeg startet på jobb igjen så jeg veldig mørkt på. I tillegg fant jeg heller ingen god måte å styre disse raptusrundene, bitingen på mennesker og ro-treningen inne.

Jeg leste i bøker, søkte på nettet og snakket med folk som hadde lang erfaring med hund om de hadde noen gode råd. Jeg testet de forskjellige rådene, men jeg syntes ikke vi kom i mål.
Og når det ikke funker, så må vi prøve noe annet.

Det er viktig for meg at hundene mine er i bur når de er i bilen, rett og slett på grunn av sikkerhet. Så da jeg hentet Ezy sovnet hun med engang hun ble lagt i bilen og sov hele veien hjem.
I tillegg til dette sov hun i bur om natten, siden hun ikke klarte å finne roen utenfor.

På grunn av at jeg allerede hadde etablert disse gode vanene i buret, der hun tydelig trivdes og var rolig så tenkte jeg at det kan være et godt verktøy å ta i bruk inne i huset også.

Dette gjorde jeg:

  1. For å gå på problemet ute der hun reagerte på ting som var i bevegelse måtte jeg først etablere en forventning hos meg = at hunden vet at jeg er en betingelse for alt som skjer.
    I tillegg brukte jeg motbetinging/sladretrening på de tingene hun så på før reaksjonen inntraff.

2. Tilrettelegging i hjemmet.
Jeg ryddet vekk de tingene hun ofte hentet for å bite på og herje med. Ønsket ikke å gå inn i mange unødvendige kamper, siden det hadde ført til at jeg neppe hadde sagt noe annet enn «NEI» og at det plutselig hadde blitt navnet hennes.
Jeg ville også gjøre det tydelig for hun at jeg ville ha det rolig inne – hun hadde ingen tilgang på leker og heller ingen lek med meg på noe måte skjedde.
Men ute derimot, da kunne vi ha det gøy, leke sammen og der kunne hun være hund.
Inne = være rolig
Ute = vær hund og ha det gøy sammen med meg

3. Når hun bet i hender, ben og sko – både når vi var rolig og i bevegelse.
Sa jeg ingenting, men tok tak i halsbåndet hennes, førte hun vennlig men bestemt inn i buret, stengte burdøra og gikk ut av rommet.
De første gangene tok det noe tid før hun roet seg, men det gikk veldig fort over siden hun aldri fikk noe form for oppmerksomhet på det og til slutt sovnet.
Her var jeg veldig konsekvent. Hver gang hun bet ble hun ført til buret og med dette så avtok bitingen. Siden hun ville være med oss, men ikke fikk det om hun bet.
En veldig viktig detalj for at det ikke skulle bli urettferdig, er at jeg bydde heller aldri opp til lek med hendene mine!

Her har vi hatt en økt «gå i senga» ute!

4. Når jeg brukte buret på denne måten som nevnt over, ble også raptusrundene praktisk talt borte. Siden det var veldig tydelig at de kom når hun var trøtt, sliten og ikke var spesielt flink til å finne roen på egenhånd.
Hun sov mye i buret sitt og var komfortabel med det. Da hun kom ut var hun også mer mottagelig for å trene på «gå i senga«. Dette var noe jeg skulle bruke aktivt i hverdagen og på trening.
Med dette gikk ro-treningen generelt mye lettere både i- og utenfor huset!

5. Hun sov fortsatt i bur om natten.
Her så jeg fort en forskjell, siden hun sov en god del i buret på dagen så gikk hun frivillig inn å la seg der om kvelden.
Gode rutiner + det hunden gjør mye blir den god på = gode vaner.

6. Hjemme alene-treningen gikk dessuten mye lettere når jeg visste at hun kunne sove mange timer i buret sitt om gangen.
Jeg satt henne i buret etter vi hadde vært ute eller trent. Der fikk hun en aktiviseringsleke med en fryst matporsjon før jeg dro.
Varierte på tiden jeg var borte, men dro den ut litt etter litt.
Det første jeg gjorde når jeg kom hjem var å se på Ezy og hvordan det så ut inne i buret. Hun var rolig, strakk seg godt når hun kom ut og var tilfreds.
Dynen inne i buret var ikke ødelagt eller våt, noe som fortalte meg at hun ikke hadde peset/stresset.

Ezy på sin første rallylydighets trening.

7. Bur på trening, kurs, konkurranser og ikke minst om jeg skulle bort til noen som ikke var så begeistret for å ha en gal valp på besøk – var et stort ønske.
Jeg kjøpte et tøybur, introduserte dette og på 1,2 og 3 var dette også etablert.

Når hverdagsrutinene begynte å bli en vane for Ezy, hun hadde blitt litt eldre, jeg hadde lagt et godt grunnlag for ro inne var målet hele tiden at hun skulle være løs i huset når jeg var borte.
Jeg visste at hun lett ble stresset/urolig og ikke fant roen like lett hvis hun hadde for stor plass å boltre seg på.


Hvordan tilvenne større og større plass over tid:
Fysisk- eller mental stimuli + aktiviseringsleken med en fryst porsjon av maten fikk hun alltid før jeg dro.
– først hadde jeg buret åpent på rommet med døren lukket = hun sov i buret når jeg kom hjem
– buret åpent, døren på rommet åpent og gangen som ny plass = hun sov i buret når jeg kom hjem
– buret åpent og tilgang på hele huset = hun sov i buret når jeg kom hjem
– dette funket så bra og jeg fant henne nå på andre steder i huset når jeg kom hjem – varierte med å ligge i sofaen, i senga si og i buret sitt.
– jeg åpnet i tillegg opp buret om natten og da lå hun for det meste i buret sitt eller i senga sammen med meg.

Det var tydelig at Ezy syntes det var vanskelig å finne roen når hun hadde for stor plass å boltre seg på.
Når hun naturlig roet seg i buret og fikk mengdetrening på dette i flere situasjoner var det den beste løsningen for oss.
Jeg hadde vært urolig om jeg var borte eller på jobb uten å vite om hun hadde det bra, var stresset, hadde spist eller ødelagt noe.
Jeg la ned mange timer hver dag for å bli kjent med hunden min i situasjonen, observere hun og finne gode løsninger sammen.
Sørget for at hun var stimulert fysisk og mentalt – siden jeg anskaffet meg en hund som krever mye aktivitet.
Hun sov i buret, var rolig og tilfreds – da var disse tiltakene noe som ga min hund en bedre hverdag og høyere livskvalitet.

Ezy koser seg i bilburet.

Buret har hjulpet meg med å skape gode hverdagsrutiner for oss.
I det datteren min kom til verden fikk jeg se viktigheten med disse gode vanene – les om det i dette innlegget.
I dag bruker jeg bur på hundene mine i bilen og på trening/kurs.
«Gå i senga» er så godt etablert at dette fungerer som en trygghet/friplass og et sted å henvise til om behovet er der.
Datteren min har lært at hundene skal være i fred når de ligger i senga eller i buret sitt.
På samme måte som hundene har lært at de skal være rolige inne – har datteren min også lært hvilke grenser og regler som gjelder innendørs. Dette skriver jeg for å vise hvordan kunnskap om hvilke normer og regler som gjelder må læres både hunder og mennesker ved korrigering og belønning.


For meg er buret et av mine beste verktøy – om det benyttes på rett måte, sammen med annen trening og stimulering av valpen!

Jeg er opptatt av at det skal være enkelt å være hund. For Ezy, i mitt eksempel, ble det da mye enklere når hun forstod at det å bite førte til at hun måtte gjøre noe som var mye kjedeligere. Hun lærte ganske raskt at det var annen atferd som lønte seg når hun ville være sammen med meg.

Dette førte til at hun ble rolig inne, fikk en plass hun følte seg trygg på, etablerte gode hverdagsrutiner og gode vaner på dette. Ved å stimulere henne fysisk og mentalt og jobbe med trening og andre rutiner på en god måte fikk jeg en fornøyd valp!

Dersom jeg hadde latt Ezy fortsette med dette er det fare for at jeg kunne fått en stresset hund uten rutiner, som ødelegger inventar og påfører seg selv skader. I tillegg ble do-trening lettere, samt at hun fikk øvet på å være hjemme alene mye i løpet av dagen og ble trygg på dette. Ezy var en valp som ønsket å være nær meg hele tiden, så jeg var opptatt av at hun skulle øve seg på å være alene så hun ikke etablerte noe form for separasjonsangst.

Ezy er en hund som naturlig trenger å trekke seg litt unna og være for seg selv. Da går hun opp i andre etasje og legger seg i buret sitt på den deilige dyna.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *