Hjelp det ringer på døra!

Hjelp det ringer på døra!

Stine har innledet til noen innlegg fra oss andre med tanke på når det ringer på hjemme. Jeg er akkurat ferdig med dette på Daysi og vil dele mine tanker og metoder for henne. Alle hunder har sin funksjon og Daysi, som eies av Hundeskolen Veiviseren, skal etter hvert inn til test for å se om hun kan bli førerhund. De som har lest mitt første innlegg fikk med seg at jeg jobber for Hundeskolen Veiviseren som aspirant for å bli førerhundtrener og en del av opplæringen er at jeg må ha en valp fra skolen og fungere som forvert. 

Daysi på forvertsamling i Frognerparken.

Derfor må jeg i all trening med Daysi ha i bakhodet at hun kanskje skal bo hos en person som er svaksynt eller blind og tjenestegjøre som førerhund. Dette legger en del føringer på hvordan jeg kan trene, belønne og hva som kan være fokus i hverdagen og hvordan jeg ønsker at målbilde skal være.

Hverdagen med å ha hund og synet i behold kan være utfordrende i seg selv, og hvis synet helt eller delvis er borte blir ikke utfordringene noen mindre. 

Som sagt legger det litt føring for meg i treningen med ringeklokken og for ønsket målbilde. Målbilde er at Daysi ikke skal bry seg om ringeklokken og at man reiser seg for åpne døren og at det kommer folk på besøk. Hun skal fortsette med det hun gjør. Og inne så er det å ligge på plassen sin. 

Det betyr at jeg må få Daysi til å forstå at ringeklokken, at man reiser seg for åpne døren og at det kommer folk på besøk ikke betyr noe. Samt at det er en lyd som er helt vanlig. Jeg må sørge for å belønne at hun ikke bryr seg om det og fortsetter med det hun gjør. Nøkkelordet her er habituering.

Habituering: Når en refleksrespons utløses flere ganger og styrken på refleksen avtar, kaller vi prosessen for habituering.

Kilde: Paul Chance, «Learning and Behavior», Brooks and Cole Publishing Company, 1993

Dvs. Daysi må venne seg til ringeklokken, og ikke lengre reagere på den.

For at dette skal bli en pålitelig atferd må habitueringen foregå over tid og gjentatte ganger for å etablere det som heter long-term habituation på godt norsk.

Hva trenger jeg?

Trådløs ringeklokke fra Clas Ohlson med flere toner og lydstyrke.
  • en treningsplan og et målbilde for hver økt
  • godbiter
  • en provokoasjonsstige
  • vite hvordan det skal se ut til slutt
  • en atferd hos Daysi jeg vet er godt etablert, i dette tilfellet bruker jeg å ligge i senga si.
  • en trådløs ringeklokke. Den jeg bruker er kjøpt på Clas Ohlson

Starten av treningen.

I starten får Daysi belønning for «alt annet» enn at hun bryr seg om lyden. Når hun ikke lengre bryr seg om lyden, tenker jeg på å gi henne noe konkret å gjøre. Målet er at hun bli i senga si/bli liggende så neste steg for meg er å legge Daysi i senga, og når hun slapper av ringes det på og godbit kommer FØR hun rekker å reise seg. Hvis hun reiser seg venter jeg henne ut før hun får belønning. Hvis hun går ut av senga, sier jeg ingenting og bare fører henne tilbake, sier at hun skal legge seg og gir en ny påvirkning med litt raskere belønning.

Neste steg for meg blir at Daysi blir liggende mens det ringer på to ganger, deretter tre ganger, så fire ganger, fem ganger, en gang. Da blir det f.eks at jeg trykker på knappen to ganger – blir hun liggende belønning. Reiser hun seg sier jeg ingenting og bare fører henne tilbake, sier at hun skal legge seg og gir en ny påvirkning med litt raskere belønning.

Hele denne perioden har jeg fortsatt ikke gått til døren. Når Daysi klarte fem ganger, gjentatte ganger og ikke reagerte før godbiten falt i senga først da begynte jeg å bevege meg mot døren. Ett ring – halvveis til døren – gikk tilbake – belønnet og satte med i stolen.

Deretter gikk jeg til døren – tilbake – belønnet og satte meg i stolen. Så åpnet jeg døren – lukket døren – gikk tilbake – belønnet og satte meg i stolen.

Deretter gikk jeg døren – åpnet døren – pratet til Skybert – gikk tilbake belønnet og satte meg i stolen.

På en sånn måte lærer Daysi blant annet at det lønner seg å bli liggende i sengen sin og vi strekker ut tiden fra påvirkning til belønning og det vil hjelpe meg til å fase ut godbitene. Å fase ut godbitene skjer ved at jeg gir belønning ved hver andre, tredje, femte gang, og til slutt får hun ikke godbit. Det er for at den eneste forventning hun skal ha er at det ikke skjer noenting.

Neste steg vil at ringeklokken går når Daysi beveger seg i trappen, ligger utenfor senga, at hun ser meg og ikke ser meg, når hun spiser mat, tidlig og sent. Og hun vet ikke om hun får belønning eller ikke.

Underveis sørger jeg for at det er dager hvor det ikke ringes på for å ikke skape en forventning om at det skjer noe hele tiden. Og i løpet av 5-6 dager har vi kommet dit hvor Daysi ligger i sengen sin og jeg kan gå ned til døren -åpne døren – snakke med planlagt gjest – ta med den inn og sette oss i sofaen.

Noen siste tips.

  • Tren en hund av gangen hvis du har flere.
  • Ikke bli fanget i et mønster på belønning, når du ringer på eller ditt kroppsspråk
  • spar verdens beste godbiter til annen trening
  • bruk heller en uke for mye enn en uke for lite
  • Belønn kun når hunden er rolig

Lykke til med treningen!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *