5 tips for å hanskes med valpebiting!

5 tips for å hanskes med valpebiting!

Det er noe de fleste kjenner til, som har vært borti en valp – nemlig at de biter. Og de biter igrunn ganske hardt, disse små søte valpene.

Veldig søt – men veldig skarpe tenner! Bildet er tatt av Hege Killi

Daglig er det oppdateringer på hundegrupper på sosiale medier som i en eller annen form spør om; Hva i alle dager skal jeg gjøre, valpen min biter! Og det er ikke snakk om et lite napp, det er ofte snakk om full tilt med knurring, hopping, henging i klær, blodige hender og til og med biting i ansiktet.

Så hvorfor gjør disse valpene sånn når vi bare er snille med dem? Det er jo krise!

Normalt har valpene 28 melketenner, og disse skal felles i perioden 4-6 mnd. Etter dette skal det vokse ut 42 tenner som er komplett tanngard for voksen hund (Kilde: Agria). Jeg regner med at dette er som med spedbarn når de får tenner, det kan være vondt, det klør og det er vanskelig å slappe av når det står på. Vi voksne kan sikkert kjenne det igjen vi også – tannverk er noe herk!

På grunn av dette er det viktig for valpene at de har noe å bite på, som kan lindre litt av irritasjonen. Har de ikke det så er det jo fryktelig fristende å bite i hender og klær. Jepp, jeg vet hva du tenker – det er ofte fristende å bite oss SELV om hunden har tilgang på noe å bite i. Her må vi være smartere enn valpen!

Mange hunder har sterke instinkter, vi må ikke glemme at dette er dyr. Jaktinstinkt er noe vi kan se hos mange valper. Dette synes godt når de prøver å jakte på noe som er i bevegelse, og ikke overraskende: de KOMMER til å bite i det som er i bevegelse.

Her har vi en luring som har fått tak i en sokk! De henger godt fast de små pirayaene! Bildet er tatt av Hege Killi

Her kommer 5 gode tips til deg som har valp. Jeg håper noen av disse (eller en kombinasjon av alle) kan hjelpe deg med akkurat din valp.

Ikke lek med hendene!

Gjør deg selv en tjeneste – bare ikke gjør det! Å leke med hendene er en god trigger for det nevnte jaktinstinktet, og de valpene som har litt kamp i seg (altså som liker drakamp og fysisk kontakt) vil elske at du dytter litt i dem.

Valpen synes det er fryktelig gøy at du leker med hendene, men ikke tvil på at den vil benytte anledningen til å sette tennene i hånda di. Og å bli bitt av en piraya med glimt i øyet er sjelden å anbefale – det vil være vondt, og du vil begynne å blø. Kanskje drar du til deg hånda, dette vil også valpen elske. Motvillig til å miste den gode tyggeleken vil valpen ofte prøve å holde bedre tak.

Moralen er: Blir du bitt i hånda av valpen, IKKE dra den unna. Hold den heller stille og løsne rolig valpens grep ved hjelp av den andre hånda.

For å leke med valpen din, bruk heller en fille, et gammelt håndkle eller en fargerik og fin leke fra dyrebutikken. Slik at hunden tidlig får erfaringer med at du har morsomme greier å tilby som faktisk ikke er hånden eller genseren din.

Time out! Ofte er »klikket» et tegn på at
de bør slappe av litt!

Begrens handlingsrommet til valpen når den klikker!

Haha ja, jeg bruker begrepet »klikker», fordi det er jammen de de gjør noen ganger. Når valpen bøyer seg litt fremover, gir deg tigerblikket og hopper på deg, da sier jeg at den klikker!

Det jeg har gjort i disse situasjonene er å begrense handlingsrommet til valpen. Jeg har ikke svart på noen av de forstyrrede henvendelsene de gir, men bare rolig fulgt valpen til senga si. Vi jobbet mye med å ligge i ro på senga, men når villdyret våkna så ble det rett og slett fengsel.

Vær så kjedelig som overhodet mulig

Det er ikke tull. Det har noe for seg 🙂 Når valpen kommer i det rette moduset, så blir jeg bare helt lam i kroppen og kjedelig. Jeg beveger meg sakte, hendene slutter å bevege på seg og jeg blir helt stille. Ser ikke på den, snakker ikke til den eller noe form for kontakt. Går rolig vekk fra valpen, gjerne inn i et annet rom (på toalettet eller lignende). Nytt forsøk når jeg kommer ut igjen, i tilfelle valpen klarer å regulere seg. Dersom den ikke klarer det setter jeg den i bur eller innenfor valpegrind eller lignende.

Tips: Dersom hunden henger fast i deg, løsne grepet heeelt rolig uten å si noe før du gjør som beskrevet over. Dersom valpen henger i bena dine mens du går, gjør det samme. Heeelt rolig og uten å bry deg om valpen. Og da mener jeg en endring i energien sånn at valpen virkelig merker det. Slow-motion.

La hunden ha tilgang på noe du foretrekker at den setter tennene i!

Et godt eksempel er noen fine leker eller noe som valpen kan aktivisere seg litt selv med, eventuelt om vi blir med den å leke!

Inne i buret/valpegrinda eller hva du velger å bruke som stengsel når du vil ha litt fred er det lurt å ha et par ting som valpen kan bite i – for det er ikke tvil om at de klør i tennene i denne perioden. Et ben, fryst kong med noe digg i eller andre ting man kan kose seg med. Få noen ideer her! Kast også gjerne maten dens utover gresset med jevne mellomrom, det er en super aktivitet som du kan lese mer om det og andre aktivitetstips her!

Det er lurt å gi valpen mulighet til å leke med forskjellige gjenstander, gjerne litt før den bestemmer seg for at du er den beste gjenstanden innenfor en gitt radius 🙂

Ikke kjeft på den, den kan ikke noe for det

Etter min erfaring har det ikke noe for seg å kjefte på valpene når de biter oss. Om noe kan dette bare gjøre at den synes det er morsommere – all PR er nemlig god PR for disse småtassene.

De kan både knurre, flekke tenner og se direkte fiendtlige ut. Men fortvil ikke – de mener det ikke, og det VIL bli bedre!

Forsøk å holde deg helt rolig, og følg valpen til buret/senga, ut døra eller til et avgrenset sted hvor den kan få utløp for sine dyriske lyster.

Men den nakne sannhet er faktisk at de ikke kan noe for det, de skjønner jo ingenting enda 🙂

Fortvil ikke, det vil gå over. Med tipsene du nå har fått kan du få det til å gå over litt raskere enn om du ikke gjør noen tiltak 🙂

2 kommentarer til «5 tips for å hanskes med valpebiting!»

  1. Hei! Vi har en valp på snart 12 uker, som virkelig blir en liten piraja i mange sammenhenger. Avledning med leke fungerer i en viss grad, da kan han ligge en stund i fanget/ved siden av oss, før han klikker og angriper både armer PG bein og ansikt. Da setter vi han inn i valpegrinda. Han liker spesielt buret i valpegrinda godt, og vi har brukt mye tid på å lære han å «gå inn» dit, for så å belønne med godbiter. Problemet nå er at han har skjønt at det er kjedeligere å være der enn ute med oss, og har begynt å motsette seg å gå inn. Det krever mye lokking. Godbit er ikke lenger «nok» når han skjønner at han blir stengt inn etterpå. Da synes vi det også er et dilemma å sette han i valpegrinda når han klikker, det blir jo på en måte å «straffe» han med å være der, samtidig som vi vil han skal elske å være der. Noen tips eller tanker ang dette??

    1. Hei 🙂
      Dette er et vanlig problem, for det er jo slik at det ER kjempegøy å bite. Så det å bli forhindret i det, som er en forutsetning for at valpen skal lære at det ikke er ønskelig, vil nok oppleves som en straff for hunden. Akkurat som det oppleves som straff for hunden å gå i bånd når den heller vil være løs og løpe bort til en annen hund.

      Når valpen er i grinda kan det være lurt at det plutselig «regner» godbiter mens den driver med noe annet. Feks når dere går forbi så kommer det en flyvende godbit 🙂
      Ikke som en belønning for at den har gjort noe, men bare plutselig.

      Valper er som små barn, de har lyst til det de har lyst til. Og det er ikke alltid det går. Så jeg ville fortsatt med grinda. Valpene kjeder seg fort, og jeg vil tro, uten å ha sett det, at motsettelsen handler om det 🙂 De vil også ofte mase litt når de finner ut at de har blitt «lurt» til å være i ro. Og det ville jeg bare ha oversett, kastet noen godbiter inni når den er i ro, og kanskje gitt den noe å jobbe med. Fryst kong, slikkematte eller lignende som er aktiviteter som fremkaller ro 🙂

      Jeg løfter også valpen rolig inn i grinda, bruker selv ikke mye tid på å lokke den inn. Da unngår jeg dette. Ikkeno «nei» eller fysisk korreksjon, bare helt rolig løfte valpen og sette den i grinda 🙂 Ja, det er å tolke som en straff, men jeg vil ikke at den skal bite, og da slipper vi å gå inn i en «diskusjon».

      Hilsen Stine!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *