«Hunden min er sjalu på barnet»

«Hunden min er sjalu på barnet»

Dette er et utsagn jeg ofte hører fra hundeeiere, om flere forskjellige temaer, men oftest om barn. Det er også vanlige grunner til omplassering hos enkelte – hunden taklet ikke at det kom et barn i huset, hunden stresser rundt barnet, hunden vil bestemme over barnet.

Innen evolusjonspsykologien antas sjalusi å ha evolvert for å motivere oss til årvåkenhet omkring trusler mot vårt romantiske, forpliktende og seksuelt eksklusive langtidsforhold. Sjalusi motiverer derfor til taktikker for å beholde partner eller vokte partner mot konkurrenter.

Store Norske leksikon

Store norske leksikon definerer sjalusi til en følelse som gjør at vi ønsker å konkurrere med noen for å beholde en relasjon vi har til et annet menneske – uavhengig om denne er romantisk eller vennskapelig. Vi og hundene våre har uten tvil sterke bånd, og det er derfor ikke rart at vi med vår menneskelige tankegang velger å døpe enkelte hunders atferd for sjalusi.

Fin quote om sjalusi. Jeg tror vi kan sammenlikne hund og menneske her.

Er det egentlig rett definisjon? Jeg mener at det er det ikke. Enkelt og greit. I dette innlegget skal jeg bruke barn som eksempel, men liknende atferd kan like fullt vise seg når det kommer inn en ny hund, en ny kjæreste eller noen er på besøk.

Før vi får et barn i hus er det bare oss og hunden, her i huset var vi to voksne, en katt og to hunder. Det som skjer når det kun er oss og dyrene, er at dyrene helt naturlig får masse oppmerksomhet, og det er kanskje mange ting dyrene kan gjøre som ikke hadde vært like praktisk dersom det hadde vært et barn tilstede.

Hopper hunden? Bjeffer hunden? Er hunden sint når den spiser? Kan hunden finne ro selv, eller i det minste når den får beskjed om det? Stjeler hunden mat? Hopper hunden opp i sofaen og tråkker på ting som ligger der, eller er den forsiktig? Har hunden en rutine på mat eller tur som gjør at den blir helt gæærn dersom dette ikke skjer til rett tid? Og så videre – denne listen kan bli uendelig lang, det kommer an på hvilke ønsker man selv har til tilværelsen.

Uansett er dette ting som hunden kanskje ikke kan fortsette med, og som i det lange løp vil kunne gjøre det vanskelig for hunden når man ikke klarer å gjøre akkurat det samme som før. En menneskebaby er noe av det mest hjelpeløse som finnes, totalt avhengig av oss foreldre for å overleve. Derfor er det naturlig at denne tar en del av fokuset som hunden er vant med å få.

Å gjøre ting sammen kan være veldig hyggelig!

Selv er jeg tilhenger av å ta ting litt på sparket, men jeg må si at dersom jeg ikke hadde hatt litt kontroll på hundene mine før barnet kom, hadde det vært svært stressende å være meg – og enda værre å være hundene mine.

Jeg har fokus på at hunden min får delta når det passer, både sammen med barnet og sammen med oss.

En hund er en hund, sånn er det rent biologisk sett. Vi kan tydelig se at hunder også har følelser, de kan føle glede, aggresjon, frykt, skuffelse og forventning. Disse følelsene har jeg selv sett hos mange hunder. Skuffelse, sier du? Ja, når en hund har bygget opp masse forventning til en belønning jeg tar denne vekk, kan jeg se tegn til skuffelse. Det er ikke så tydelig lenger hos min hund, for den har lært at når dette skjer så må den jobbe hardere for å oppnå belønningen. Da blir ikke skuffelsen en kjip følelse for hunden, den lærer i denne situasjonen å assosiere den med en annen følelse – mer forventning.

Hunden er et sosialt dyr, jeg opplever at den ønsker tilhørighet i familien, og den legger stor verdi i å være sammen med oss. Dette er viktig å huske på når tilværelsen endrer seg og det kommer et barn inn i familien.

Sjalu? Neppe. Nysgjerrig og har lyst til å delta? Det tipper jeg.

Hva er sjalusiatferd?

Når hunden klenger seg inn på deg, formelig går i veien for barnet for å selv få klapp og stryk, eller når hunden følger etter deg hele tiden for å ikke gå glipp av noe som kanskje kan handle om den. Når hunden maser hele tiden, piper, kommer med en leke eller kanskje gjør noe den ikke har lov til for å få oppmerksomhet når du er opptatt. Dette er det jeg opplever at folk mener når de snakker om at hunden er sjalu, kanskje kommer du på noen andre eksempler?

Jeg er sikker på at hunden kan føle på at den synes den burde hatt kos fordi babyen får det. Men om dette er fordi den tenker at det er urettferdig? Det tror jeg ikke. Jeg tror hunden tenker: Kos! Det ser godt ut! Det vil jeg også ha sånn ca akkurat nå! Hunden lever i nuet, det merker jeg under trening. Selv om vi ikke får til en ting en dag, og hunden mister motivasjon, er den like fornøyd med å prøve igjen en annen dag.

Å ha etablert en god hverdagslydighet var for meg alfa og omega. Legge seg på anvist plass, finn ro. Jeg roper på deg når det er din tur. Kommando for å avbryte handling. Det å kunne be hunden flytte seg, her i huset kalles det for »gå bort» eller »pass». Gå ned fra sofaen eller senga ved beskjed er viktig for meg, les mer om dette her. »Nei» som betyr avslutt det du driver med er også en viktig kommando hos meg. En fellesnevner ved alle disse beskjedene er at jeg ikke ønsker at hunden min skal oppleve det som kjeft eller at det er noe negativt at den får de ulike kommandoene. Den får disse beskjedene i et nøytralt tonefall.

Alle disse tingene er da lært inn, belønnet og forsterket før jeg kan bruke dem, slik at jeg er rettferdig mot hunden min når jeg ber den om å gjøre det. Dersom jeg hadde fått beskjed om å skifte olje på en bil hadde jeg strengt talt syntes det var ubehagelig, for det kan jeg ingenting om. Det samme blir det for en hund som får beskjed om »gå på plassen din» når den absolutt ikke kan fatte å begripe hva den der »plassen» er for noe, den vil bli usikker på grunn av at den ikke klarer å møte forventningene. Bruk tid på å fortelle dem hva som er rett, vise og bekrefte at jo, der er plassen din. Kanskje vanker det en godbit eller 32 i prosessen?

Sånn liker vi å se hundene våre. Helt avslappet.

En av de viktigste tingene for meg er å først la hunden forsøke å løse situasjonen selv (dersom det er forsvarlig), og dersom den ikke klarer det i løpet av relativt kort tid, hjelper jeg den. Det er viktig å ha respekt for at det er ubehagelig å være stresset og at hunden kan ha behov for hjelp til å roe seg ned, da er jeg med på å gjøre hverdagen enklere for hunden min.

Det er helt greit at hundene deltar, men det er av åpenbare grunner ikke greit om de ønsker å sitte på fanget akkurat nå 🙂

For eksempel synes jeg det er helt greit at hunden ligger i sofaen inntil meg, men dersom jeg har barnet på fanget ønsker jeg ikke at den skal dytte vekk barnet for å få kos selv. Derfor forteller jeg den rolig at den kan ligge ved siden av meg (jeg stryker på den), men ikke mase og dytte barnet (medfører at jeg sier nei, og slutter å stryke). Dersom hunden ikke klarer å legge seg rolig medfører dette beskjed om å gå ned fra sofaen og legge seg i senga si.

Dersom barnet kommer bort til meg, vil jeg ikke at hunden skal komme løpende og dytte barnet så det faller. Derfor forteller jeg den rolig at den skal »gå bort» eller holder ut hånden sånn at den kommer til hånden og jeg har kontroll på at den ikke velter barnet overende.

I starten måtte jeg bruke mye tid på å veilede hunden i de ulike situasjonene, fortelle den hva som er greit og ikke, og at den kunne gjøre sånn, men da må den være rolig osv. Men etterhvert gikk det over til å bli gode vaner for henne. Selvfølgelig hender det seg at hun kommer for å spørre om ikke hun også kunne fått litt kos, og det er helt greit. Jeg ønsker at hun skal kunne ha friheten til å vise at hun vil være sammen med oss, men at hun også skal takle å få beskjed om at det ikke passer akkurat nå på en god måte. Nå kan vi bare si helt enkelt »nei» eller »gå bort» så går hun selv og legger seg.

Det er deilig å bli inkludert!

Jeg prøver også å være veldig bevisst på at jeg inviterer hunden med meg når det passer. Noen ganger når barnet er der, sånn at hun opplever at det er hyggelig å være sammen med både meg og barnet.

Menneskelige følelser Vs hundens følelser

Er dette egentlig en hund som er så trist at den helst skulle grått? Vi har lett for å tolke det sånn, fordi vi har våre sett med sosiale følelser.

Det er ikke bevist at hundene har det vi kaller selvfølelse (det som gjør at vi er bevisst på hvem vi er og bevisste på vår egen verdi), og derfor er det ikke like sannsynlig at hundene føler det vi kaller for sekundære følelser (komplekse sosiale følelser som skam, skyldfølelse, stolthet, misunnelse og sjalusi). Det er store forskjeller på vår hjerne og hundens hjerne, noe som også gjør det veldig sannsynlig at hunder føler på akkurat disse følelsene (om de gjør det) på en helt annen måte enn det vi gjør. Interessant artikkel om dette her. Det finnes mye forskning på området, men det viser seg å være svært vanskelig å finne ut hvordan dette henger sammen. Muligens fordi hundene ikke innehar den samme evnen til å uttrykke seg som det vi har?

Hundetrening er basert på atferdsanalyse, altså at vi enkelt forklart ser på hva hunden gjør, og hvordan vi skal få den til å gjøre mer eller mindre av det, eller hvordan vi kan påvirke den til å gjøre noe annet. Hunder gjør tilsynelatende det som lønner seg for dem, når det lønner seg, om de ikke har lært noe annet. Utover dette så tror jeg ikke den har fokus på hva som er rettferdig, mest det den ønsker der og da. Det er vi mennesker som har en tendens til å ta med andre individer inn i vurderingene våre.

En tolkning av hunder og hvordan de snakker sammen. Ganske enkel dialog, og det tror jeg stemmer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *