Les mer om Stine

Les mer om Stine

Meg og min første hund, Bailey. En flat coated retriever!

Jeg hadde en noe utradisjonell start på min hundekarriere; jeg startet nemlig på instruktørutdannelse og var med og observerte på kursplass før jeg fikk min egen hund! Bakgrunnen for det var at jeg gikk på kurs med min bestemor sin hund, og rett og slett ble bitt av basillen. Min første hund var en flat coated retriever, som fikk bli min prøvekanin på det meste. Vi hadde dilla på agility, og konkurrerte i dette. I tillegg til dette konkurrerte vi i lydighet og rallylydighet. Vi kom ikke så langt i lydighet, da dette var veldig nytt for meg, og vi som ekvipasje likte best fart og spenning! Bailey ble dessverre påkjørt og døde bare 2,5 år gammel. Å miste en hund på den måten, så brått og uforutsett var helt grusomt. Etter dette ble min interesse for Agility veldig svekket, og det skulle ta en stund før jeg satte mine ben på agilitybanen igjen.

I slutten av 2013 møtte jeg Line, og vi ble umiddelbart veldig gode venner som delte en brennende interesse for å trene hund og lære mer om dette. Vi lagde oss mange mål, og mange av de er møtt, og noen av de står i dag. Et av de viktigste målene var å starte for oss selv innen hundetrening, noe vi i 2020 faktisk har realisert!

Mine utdannelser innen hund:
  • Instruktørutdannelse Oslo Hundeskole 2013
  • Rallylydighetsinstruktør gjennom NRL 2017
  • CATCH Hundetrenerutdannelse 2019
  • NKK Trinn 1 instruktør 2020
  • CATCH Instruktørutdanning 2020

I tillegg til dette har jeg gått flere kurs enn jeg orker å telle. Kurs er viktig for meg for å utvikle meg som hundetrener, observere forskjellig hundetrening, ta med meg verktøy videre som instruktør og få motivasjon til å komme meg videre i treningen med egen hund.

I 2015 begynte jeg å holde kurs i den lokale hundeklubben; valpekurs og grunnkurs for det meste. Når Line også ble instruktør hadde vi mange kurs sammen, og dette har bare utviklet seg mer og mer. Vi har mange (etter vår egen mening) innmari gode ideèr, som etter hvert har fått se dagens lys som kursinnhold. Jeg ble i hundeklubben som gruppeleder, instruktør og styremedlem frem til 2020. Dette var en veldig lærerik og morsom periode.

Tinka – Blandingshund Border collie/elghund.

Ca 6 mnd etter jeg mistet Bailey fikk jeg ny hund, en blandingshund ved navn Tinka. Hun hadde noen utfordringer når hun kom til meg 13 mnd gammel, noe som ga meg gode erfaringer og noen utfordringer, og gjorde at jeg utviklet meg som hundetrener.

Med henne jobbet jeg hardt, og vi kom oss i konkurranseringen både i Rallylydighet, Lydighet og Agility. Tinka hadde behov for mange tilbakemeldinger, derfor var ikke ren lydighet noe for oss som ekvipasje. Vi startet i Rallylydighet derimot, gikk veldig fint, da kunne jeg oppmuntre henne underveis. Vi greide en HP i rally i løpet av bare ett år. Agility var også noe Tinka syntes var gøy etterhvert! I 2017 kom det en valp til oss – border collien Alma. Jeg bestemte meg for at det ikke var så farlig å kjøpe fra oppdretter, så jeg kjøpte en »låvehund». Det burde jeg ikke gjort – det ble ikke NKK-registrering som lovet, i tillegg til at relasjonen ikke er helt på plass.

Tinka og jeg vant Eliteklassen med 200 poeng – et mål vi hadde trent mot over tid! For en følelse!

Tinka fungerte dessverre ikke godt i hverdagen, hun var veldig sint på barn og tidvis på voksne, selv om sistnevnte hadde blitt mye bedre. Jeg mener at det er et urimelig ansvar å ha en hund som med stor sannsynlighet kan gå til angrep på og bite andre mennesker. Hun hadde forøvrig bitt et par allerede, uten at det ble noen store skader heldigvis! Samboer og jeg planla å få barn, samt at vi har mange barn i familien. Derfor ble avgjørelsen tatt, i samråd med dyrlege, om at Tinka ble avlivet våren 2018. Det er alltid trist når man må ta den tunge avgjørelsen om å avlive en hund, uansett grunn.

Vi oppnådde svært mye sammen, Tinka og jeg, mye mer enn det jeg og flere med meg trodde var mulig når hun kom! Det er nå enda slik at i livet er det flest hverdager, så selv om det gikk bra for oss på konkurransebanen ønsket jeg ikke å ha en hund som kun skulle jobbe og sitte i buret sitt ellers.

Ganske raskt, av flere grunner, kom en ny hund inn hos oss: Kava, en belgisk fårehund malinois. Målet med henne var og er at hun skal bli konkurransehund.

Jeg har valgt forskjellige raser, og det handler litt om at det er fint å få forskjellig erfaring, men også en god del om kjemi. For eksempel ønsker jeg meg ikke en ny Border Collie. Jeg har behov for en hund jeg kan himle med øynene til, og som himler med øynene tilbake til meg. Dette har jeg absolutt fått i Malinois. Jeg snuser også litt på retrieverrasene igjen til min eventuelle neste hund, da de er ganske så happy-go-lucky, og det trenger jeg 😀 For meg er det viktig at den hunden jeg skal trene med synes det er kult å trene med akkurat meg som person, for det er en stor jobb å endre personlighet på seg selv.

Alma bor ikke lenger hos oss, hun har flyttet til min onkel og tante, hvor hun lever livets glade dager som kosegris, turkompis, eiendomsmegler og lagersjef!

Drakamp som belønning er en effektiv og motiverende belønning for de hundene som har en del kamplyst.

Jeg bor sammen med min samboer, som forøvrig er allergisk mot hund. Dette er grådig upraktisk, men vi får det til å fungere med at han tar tabletter. Kanskje var det derfor han i utgangspunktet ikke ville ha hund i senga?

Vi fikk en sønn i januar 2019, og venter en jente nå i august 2020. Så her går det unna i svingene. Jeg ønsker etterhvert å skrive litt om hvordan jeg jobber for å få godt samspill mellom hund og barn. Jeg er opptatt av at hunden skal være et fullverdig familiemedlem, og derfor er hunden med oss hele tiden her hjemme, og ofte når vi er ute på ting.

På sykkeltur.

Jeg jobber innenfor oppvekstsektoren i Gjøvik kommune, noe jeg trives veldig godt med. Jobben min innebærer mye kontakt med andre mennesker, samt noe kontorarbeid. Dette er arbeidsformer jeg trives godt med, da jeg er en utpreget sosial person. Av annen erfaring kan jeg nevne jobb innenfor veiledning av arbeidssøkere, samt erfaring innenfor anvendt atferdsanalyse i omsorgsbolig for utviklingshemmede. Dette har gitt meg et godt grunnlag for å holde kurs og undervisning, samt at min erfaring med anvendt atferdsanalyse har gitt meg et sterkt grunnlag for å forstå hvordan hunder fungerer og hva som er lurt å fokusere på i trening.

Av utdanning har jeg en bachelor i pedagogikk, og videreutdanning innenfor veiledning og spesialpedagogikk. Til høsten starter jeg på utdanning mer rettet mot arbeid med utsatte barn og deres familier. Målet er en mastergrad jeg kan benytte meg av i jobben min, og forhåpentligvis som plattform til å oppnå karrieremål jeg har. Hundetrening er og blir for meg en hobby og en deltidsjobb, da jeg ønsker å jobbe med mennesker på en litt annen måte på fulltid.

Konkurranse er gøy, spesielt sammen med gode treningsvenner. Her har vi vært på Våler i 2017!

En svært viktig faktor i min hundeinteresse har vært alle menneskene jeg har blitt kjent med! Både gode treningsvenner som har utviklet seg til å bli gode venner, og instruktører jeg har gått for som har inspirert meg til å virkelig få hundetrening under huden! Jeg tror kurset som har definert dette best for meg har vært Beast Mode Engaged sommercamp hos Maren og Jørgen Teien Rørvik! Opplevelsen av dette kurset var helt fantastisk, og motivasjonsboosten som fulgte med var ut av en annen verden. Jørgen lærte meg det jeg tror jeg tenker mest på både i hundetrening og faktisk også ellers: »Hva er det verste som kan skje?». Dette sitatet har definert meg og min hundetrening, og jeg er evig takknemlig for disse få, men viktige ordene!

Disse to er det beste teamet jeg har sett, utrolig som de utfyller hverandre! Deres engasjement smitter over på oss kursdeltakerne og har gitt oss sinnsykt mye å ta med videre til egne kurs! Besøk dem her!

Alma på Beast Mode! Bildet er tatt av Miriam Pedersen

Andre som har vært med på å sette hundetrening i system for meg har vært Siv Svendsen og Maria Brandel (Besøk dem her)! Dyktige damer som vet hva de driver med. Veldig motiverende å ta i bruk de verktøyene jeg har lært fra dem – her spesielt om lek og belønning av egen hund, samt andre gode verktøy jeg har putta i verktøykassa mi!

Vi har vært så heldige å ha vært del av et stort fellesskap i den lokale hundeklubben, og der har det vokst frem mange gode vennskap. Jeg har fått med meg så mange verdifulle tips og erfaringer på veien av å ha så mange gode treningsvenner. På et tidspunkt var vi nesten 20 stk fra samme gjeng som reiste på konkurranse sammen! Shit! Jeg er hellig overbevist over at det ikke er mulig å bli skikkelig god til å trene hund alene, det må til noen ved din side. Om de kan mer eller mindre enn deg – samma det! Det viktigste er at de er i hjørnet ditt, støtter deg og heier på deg hele veien – og ikke minst at du gjør det samme tilbake!

Ikke vær redd for å prøve deg frem!!!!!!!!!!!!! Jørgen Teien Rørvik sitter på skuldra mi og sier: Hva er det verste som kan skje?

Nå i 2020 har jeg rukket å bestå eksamen til Trinn 1 NKK instruktørutdanning, pluss at jeg har begynt på CATCH instruktørutdanningen for å kunne drive som instruktør under CATCH-fellesskapet. Jeg gleder meg virkelig stort til å få kommet ordentlig i gang med avdelingen på Gjøvik sammen med Line og Herdag! Vi har fått mange hyggelige tilbakemeldinger allerede, noe som er veldig moro!

Akkurat det å være instruktør er noe jeg trives svært godt med, det gir meg masse energi å kunne bidra til at andre lykkes med sin hund. Nettopp derfor har det vært et ønske å starte egen virksomhet. Nå er den drømmen snart realisert, jeg må bare bli ferdig med det siste instruktørkurset jeg har meldt meg på først 🙂

Line og jeg er kjent for å engasjere oss i andres hundetrening, disse bildene synes jeg illustrerer dette veldig godt! De er tatt på et konkurransekurs vi har hatt.

Som Line, Herdag og jeg sier: Det er sammen vi blir best! Dette er også et sitat som preger min hundetrening i veldig stor grad!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *